Kiby

En grytidlig morra med sola i nordøst (større bilde i fotogalleri)

Kiby er ei lita bygd som ligger 4 km øst fra Vadsø. Her bodde jeg de siste årene før jeg først flyttet til Kviteseid i Telemark. Senere havnet jeg i Høydalsmo der jeg bor nå.

Det var helt fantastisk å kunne bo så nært havet og naturen. Selv om det tar bare tre og et halvt minutt å kjøre inn til byen opplever man naturen utrolig sterkt her. Jeg opplevde aldri en slik nærhet til naturen da jeg bodde i byen, antagelig fordi byen ligger i skjul bak øya som på en måte skaper en avstand til elementene i naturen.

Huset eies av min tante Sigrid som selv bor på Røros. Dette er hennes barndomshjem og mine olde- og besteforeldre bygde opp plassen for mange, mange år siden. Senere, på slutten av 70-tallet overtok min onkel Kurt huset og bygde det ut og moderniserte den gamle delen.

Jeg husker Kiby som barn da vi var her på besøk og det var alltid forbundet med glede. Mye lek og moro og alltid blide folk.

Jeg har jo vokst opp i Vadsø og jeg har flere ganger flyttet herfra, men jeg har alltid kommet tilbake.

Ikke før jeg passerte førti fikk jeg øynene opp for naturen og den skjønnheten som er her i Varanger. Og spesielt etter at jeg flyttet til Kiby har jeg kommet nærmere naturen med havet bare femten meter fra stuevinduet og båten like ved.

Sommeren byr på mange flotte turer ut på Kibygrunnen for å hente sei, torsk og annet godt råstoff som blir til mye god mat utover vinteren.

Idyll i ettermiddagssol etter en tur på fjorden (større bilde i fotogalleri)

Fra stuevinduet ser en nesten ”hele” Varangerfjorden og gjennom fuglelivet der ute følger en med på om det er fangst å få. På riktig fine dager er det en velsignelse å være der ute blant åte, sei, fugler, niser, hval og selvfølgelig andre kibykarer og kvinner.

Høsten er en fin tid med et fantastisk lysspill etter som vinteren og mørketiden nærmer seg. Å sitte en stille morgen i halvmørke med kaffekoppen og se hurtigruta reise forbi er en liten, men flott opplevelse. Også krabbefiskerne som fangster langs land inn i mellom gir en fin stemning med sine tente lanterner.

Gjennom hele vinteren, og resten av året skifter lyset og aldri er du så nær og deltagende som her i fjæra. Sola kommer stadig høyere på himmelen og våren gjør sine spede forsøk på å få overtaket, men blir stadig slått tilbake, - til det plutselig bare blir bart og grønt.

Fuglelivet tiltar sakte i samme takt og Tjelden er en av de første som gir vårlyd fra seg. Etter hvert tiltar lydene fra andre arter også og det er til slutt en kakofoni av lyder som man ikke hører i byen.

Spesielt når hekkingen er i gang for fullt og været er fint er det som om naturens egen musikk spiller opp med en intro til sommeren.

At det fantes så mange arter her var jeg ikke klar over.

Jeg føler meg hjemme her i Kiby og spesielt havet er noe som fascinerer. Gjennom alle årstider og alle typer vær.

Å ligge og lytte til havet før en sovner er som en vuggesang som gir ro i sjela.

Nå er Kiby et tilbakelagt stadium og jeg bor nå langt fra havet midt i Telemark, men Kiby vil alltid være i mitt hjerte.

[til toppen av siden]