Toppmeny




Sitter du godt?

Av Johnny Johansen

Det er en kjent sak at mange trommeslagere, og musikere for øvrig, med tiden utvikler belastningsskader og muskulære spenninger i hender/armer, nakke, skuldre, og rygg. Selv har jeg, etter femti år (!) bak trommene, fra tid til annen plager med armer, nakke og rygg.

I mange tilfeller kunne dette vært unngått om en fra starten av hadde tenkt og jobbet mer med sittestillingen. Så tenk nøye igjennom hvordan din sittestilling bak trommene er. Er den funksjonell? - Har du trommer og cymbaler i posisjoner der det faller mest naturlig, - og hva er naturlig?

Er du avslappet i muskulaturen, eller presser du deg ubevisst til å prøve å oppnå resultater fortere enn kroppen og muskulaturen selv er moden for det?

Dette skal vi se litt nærmere på.

Trivsel bak trommesettet

Det er viktig at en har et trommesett som dekker behovet, og en behøver ikke ha verdens største og tøffeste trommesett. En kan nøye seg med svært lite, men det en har må fungere på en tilfredsstillende måte. Jeg tenker da først og fremst på at pedaler og andre mekaniske deler må være lettspilte, og at settet ellers er i god stand.

Det er fysisk krevende å spille trommer og det vil derfor være sløsing med energi å trå ned altfor stramme og trege pedaler istedenfor å konsentrere seg om å legge energi og følelse i musikken.

Se derfor til at du venner deg til å spille på et lettspilt sett og med lettdrevne pedaler. Dette har alt å si for feel, hurtighet og presisjon, samt generell trivsel bak trommesettet. En liten vask og støvtørk fra tid til annen holder utstyret i god stand og det ser bra ut. En dråpe olje nå og da på bevegelige deler skader ikke, men vær varsom med mengden.

Et godt vedlikeholdt instrument holder verdien lenger.

Sittestilling/oppsett

Det jeg vil begynne med å forklare er hvordan jeg setter opp trommesettet.

Jeg vil begynne med basstromma, hi-hat og trommestolen.

Jeg forsikrer meg om at jeg sitter i en normal sittestilling og at bena er plassert der det faller meg mest naturlig.

En normal sittestilling er når ryggen er rett og du føler deg avslappet i hele kroppen.

Jeg sitter med lårene tilnærmet parallelt med gulvet. Man kan gjerne sitte høyere hvis det er bedre, men aldri lavere slik at knærne er høyere enn setet.

Deretter plasserer jeg skarptromma nærmest vannrett på stativet og plasserer den slik at trommestikkene rekker til midten av trommeskinnet med albuene i 90 graders vinkel.

Når jeg sitter i en normal sittestilling vil høyden på skarptromma gi seg selv.

Jeg har nå en god utgangsposisjon og trommestikkene ligger nå omtrent parallelt med tromma.

Deretter plasserer jeg tammene slik at de skrår svakt inn mot midjen.

Med denne plasseringen får jeg et naturlig og lettspilt trommesett der trommestikka i normal utgangsposisjon ligger parallelt med trommeskinnet. Som med skarptromma.

Også her er det viktig at trommestikka naturlig treffer midt på alle trommene, med begge armene og uten at jeg behøver å vri nevneverdig på hoftepartiet.

Hi-haten blir en naturlig del av en halvsirkel der alt er naturlig plassert.

Cymbalene settes opp slik at de er lette å nå, uten at jeg behøver å strekke meg etter dem. Jeg vinkler dem gjerne slik at de harmonerer med trommeoppsettet og at de peker mot midjen.

Med et slikt oppsett kan jeg sitte meget avslappet og nærmest bare la stikkene gjøre jobben og det er mest bare fingrene og håndledd som beveger seg. Men jeg bruker selvfølgelig også større bevegelser når det kreves, men da på en avslappet måte som underbygger det musikalske. For eksempel i ballader der jeg vil gi mer luft i spillet og bruker store bevegelser til å hjelpe meg selv til å ta de nødvendige pausene.

Jeg mener pausene er viktige da de gir mer rom og luft i musikken og ikke minst, de skaper forventning hos lytteren. Hva kommer nå?

På denne måten fungerer pausene som tiltrekningskraft på observante publikummere.

Komfort og balanse

Om jeg spør deg hva som er en av de viktigste elementene i et trommesett, hva vil du svare da?

Jeg vil si trommestolen! – og hvordan du sitter, - eller hvor du sitter på setet. - og høyden på setet.

Her kommer vi inn på ergonomiske områder og det er nå snakk om komfort og balanse.

For å unngå belastningsskader er det svært viktig at man er observant på hva som er naturlig og unaturlig sittestilling.

Stadig vekk gjennom min karriere som trommeslager har jeg stoppet opp og forsøkt å vurdere min egen sittestilling bak trommesettet. Ofte har jeg endret både sittestilling og posisjoner på ulike deler av settet, men jeg har alltid endt opp med omtrent samme setehøyde.

Det jeg derimot har endret er høyden på cymbaler og vinklingen på tammene. Dette er en ustoppelig forskningsprosess og det er bra å ha et bevisst forhold til dette.

Ved å være bevisst på disse tingene og gjøre endringer i tide kan man unngå å måtte holde seg borte fra trommene i lange perioder på grunn av belastningsskader i hender, armer og hele mekanismen i spillet/teknikken.

Det er viktig at du føler at du har god balanse når du sitter på trommestolen og at denne balansen er med på å støtte opp under trommespillet i stedet for å jobbe mot.

Dette kan ikke gjentas for ofte. Dette underletter din bevegelighet bak trommesettet og det vil hjelpe deg i spillet. – Og det er dette det handler om; - å føle seg komfortabel!

Som du ser så er det en sammenheng mellom sittestilling og spilleteknikk og jeg har lest et sted at trommelegenden Buddy Rich spilte totalt avslappet. Allikevel klarte han å sette en standard for trommespill som få eller ingen har klart å etterkomme.

Hemmeligheten ligger uten tvil i hans teknikk, men også i sittestilling og tromme- og cymbaloppsett.

Hans trommesett var satt opp på en måte som gjorde at han kunne spille på en helt naturlig måte. Skarptromme, cymbaler, hi-hat, og tammer var bare noen få tommer fra å være i samme høyde. Sittestillingen var slik at alt var så nært at han ikke behøvde strekke seg unødvendig, og albuene var omtrent midt mellom de høyeste cymbalene og trommene.

Tenk på det når du rigger deg til neste gang. Hvorfor bruke energi på å strekke seg etter

trommene og cymbalene hvis det ikke er nødvendig? Når du har trommesettet satt opp riktig i forhold til sittestillingen vil du få mye gratis, både når det gjelder å forenkle bevegeligheten og når det gjelder hurtighet og presisjon.

Et godt og gjennomtenkt oppsett hjelper meg med å få frem musikken og å spille på mitt instrument.

Forskjellen mellom et trommesett og mitt instrument.

Når jeg sitter bak egne trommer føler jeg meg hjemme. Jeg sitter bak mitt instrument. Selv om jeg alltid insisterer på å bruke eget instrument må jeg fra tid til annen spille på et annet sett. Dette hender når det er flere band på samme scene og en omrigg av forskjellige årsaker er umulig.

Selv om man kan ha sendt inn en såkalt trommerider, en oversikt over hva en har behov for, vil man i svært mange tilfeller finne at det står noe helt annet på scenen når en kommer. Og da gjerne totalt annerledes både når det gjelder trommestørrelser og skinn.

Dette kan for mange virke frustrerende, men det er bare å gjøre det beste ut av situasjonen.

For å gjøre en slik situasjon mindre frustrerende har jeg alltid med meg egne cymbaler, skarptromme og basstrommepedal. Da vet jeg at jeg kan føle meg litt mer ”hjemme”.

Med små justeringer og stemming av trommene kan jeg få det hele til å fungere mer som mitt eget sett. Dagen er reddet og alle er glade.

Trommestikker

Når en skal velge trommestikker er det viktig å finne ut om denne type trommestikke passer til din spillestil, og den musikktype du skal bruke dem til.

Selv har jeg funnet tre gode stikkemodeller som passer godt til min spillestil og de varierte jobbene jeg blir leid inn for å gjøre. Jeg bruker også køller, visper og rods etter behov.

Du har kanskje ikke klart å innarbeide en stabil spillestil ennå? Da er det bra å prøve seg fram til man finner en type stikke med god balanse og som jobber av seg selv, dvs. den har god sprett og er godt avbalansert.

Finner du den optimale trommestikka er du på god vei til å tilegne deg den rette teknikken og spillestil.

For å få en behagelig spillestil er man avhengig av at det er samsvar mellom teknikk, trommeoppsett og sittestilling slik at du, trommestikka, og trommesettet fungerer som en enhet.

En gylden regel når det gjelder musikktype er at det er naturlig å bruke lette stikker til lett musikk, og tunge stikker til tung, høy musikk. Forskjellige treslag gir forskjellig klang/lyd, og da spesielt på cymbaler.

Det finnes imidlertid en masse forskjellige stikker, køller, visper i flere varianter og til forskjellig bruk, men jeg vil ikke si annet om dette enn at en analyserer behovet og at en får bruke fantasien og prøve ut ting etter hvert.

Svært mange er opptatt av hva de store gutta bruker og vil gjerne kopiere dem med å bruke det samme utstyret og oppsett som dem. Det kan for så vidt være bra, men i mange tilfeller vil det ikke fungere på en tilfredsstillende måte da de store gutta har mer erfaring og bedre forutsetninger for å utnytte produktet. De har i tillegg vært med på å utvikle produktet selv etter sitt eget behov, men det er klart en også kan finne ting som fungerer.

Såkalte signatur modeller er imidlertid priset høyere enn vanlige standard modeller.

Kontrollere at trommestikkene er rette.

Når du kjøper trommestikker bør du bruke "rullemetoden" for å kontrollere at stikkene er rette. Legg stikkene på et plant underlag (disken), og rull de bortover for å se om de ruller jevnt. Om de ikke ruller jevnt, be om å få prøve et nytt par.

Trommestikker med bananform bør ikke kjøpes da det er feilvare. Noen forhandlere vil kanskje bestride denne påstanden, men det er vi som kunder som bestemmer hvilken kvalitet vi vil ha på varene vi kjøper. Ved ikke å kjøpe "bananstikker" tvinges produsentene til å skjerpe kvalitetskontrollen.

Det er gjerne de billige stikkene som ikke holder mål, men det kan også forekomme hos de mer anerkjente produsentene. Hold deg til de kjente merkene og slå ikke til på tilbud om store kvanta umerkede stikker til en rimelig penge. Ofte er det annen og tredje gangs sortering.

Noe mer er det vel ikke å si om trommestikker, annet enn at det selvfølgelig er svært individuelt hva man vil velge, og at det blir opp til hver enkelt å avgjøre hva som passer for ham/henne.

Grep og oppvarming

Når det gjelder grep bruker jeg stort sett ”matched grip”, som er slik at man holder trommestikka likt med begge hender. Det hender at jeg bruker tradisjonelt grep (korps/parade grep) til lettere musikk.

Vær oppmerksom på å føle og kjenne etter om trommestikka fungerer for deg og at du bruker en teknikk der trommestikka jobber for deg og ikke mot deg.

Dette ligger under temaet teknikk og er noe man opparbeider etter hvert, men det er viktig å fokusere på riktig utgangspunkt.

Selvfølgelig er det viktig å jobbe kontinuerlig med riktig teknikk med daglige øvelser.

Det er viktig å varme opp muskulaturen før man begynner å spille slik at man unngår belastningsskader i systemet.

I en øvingssituasjon begynner jeg gjerne med lett og rolig spill på settet. Jeg leker meg over hele settet og bygger gradvis opp intensiteten. Det er viktig å ikke gå for fort fram, men la muskulaturen og blodsirkulasjonen få komme i gang.

Samtidig som jeg beveger meg over settet får jeg sjekket at alt er riktig plassert. Spill gjerne forskjellige figurer og forsøk å få trommestikkene til å gjøre det du vil de skal gjøre. Koble fra seideren på skarptromma så hører du hvert enkelt slag tydelig.

Ellers kan man varme opp med øvingspad, men da får man bare varmet opp fingre og hender.

For å varme opp beina kan man gå litt i trapper eller bevege beina og strekke ut og riste løs. Sitter man bak settet er ikke dette noe problem.


[til toppen av siden]




 

Trommejohnny musikertjenester

Johnny Johansen, Nissedalsvegen 1044, 3854 Nissedal. Mobil: +47 413 39 004
E-mail: post [at] trommejohnny.no   Org.nr. 987 517 425

Sidene er laget av John Vedde. Tekniske feil på nettsidene meldes til webmaster.