Toppmeny




Lytteøvelser

Hvordan lytter du til musikk?

Av Steve Anisman

Oversettelse Johnny Johansen

Som trommeslagere(trommiser) tenker vi ofte at den eneste måten vi kan øve på er med et par trommestikker i hendene. Men om vi skal bli gode musikere må vi også bli bedre på å forstå bakgrunnen for ideer og spillesett hos andre trommiser. Den beste måten å tilegne seg dette på er å lytte aktivt, - og prøve å forstå hva som gjør at et trommegroove fungerer godt, - hvilke komponenter gjør et trommegroove solid, - hva gjør en trommis for å få de andre musikerne til å låte bedre, og sist, - hvordan kan vi inkludere disse elementene i vårt eget spill?

Det første vi må forstå er hvordan en suksessrik trommis tolker begrepet time.

Tromming handler om puls, noe som ofte blir glemt til fordel for teknikk. Du kan spille de mest hårreisende paradiddler og overganger uten å ha det minste begrep om hvor pulsen er, - dette vil medføre at ditt samspill med resten av bandet vil bli sterkt begrenset.

For noen vil god timefeel og god sans for puls være et naturlig talent, men det er også noe en kan trene seg opp til.

Den beste måten å lære dette på er å lytte veldig nøye til trommiser som er bedre enn deg selv, samt prøve å forstå hvordan de kommuniserer mellom musikken, lytteren, og ikke minst mellom de medvirkende musikerne. Å jobbe med metronom eller trommemaskin vil være en god støtte her.

Noe av det vanskeligste for en nybegynner er å forstå plasseringen av beat. Når en snakker om beat mener man rett oversatt; taktslag, og når en hører fraser som frampå (foran beat/slag), bakpå (etter beat/slag), og på (rett på beat/slag) så er det plasseringen av puls det er snakk om.

Enhver musikalsk situasjon har en beat bygd på presise pulsslag, det kan være firedeler, åttedeler, trioler, eller hva som helst.

Bandet vet instinktivt når en beat fungerer, og alle ender opp med å vite når det presise øyeblikket er der, - på en intuitiv måte.

Husk at disse øyeblikkene kommer med få millisekunders mellomrom, noe som gjør at det flyter fremover, eller pulserer. Hvert medlem i bandet gjør en naturlig justering avhengig av når de spiller sin del i forhold til det presise øyeblikket.

Noen liker å ligge bakpå når de spiller. Dette betyr ikke at vedkommende spiller saktere enn resten av bandet. Han spiller i perfect time og pulsen hans følger pulsen til resten av bandet helt presis, men hans "pulsklokke" ble startet et millisekund eller to etter det første slaget i takten, og hvert slag han spiller er litt etter, teknisk sett.

Dette blir noen ganger referert til som han har en feit beat, eller han har et sug i sitt trommespill.

Trommeslageren i "Little Feat" Ritchie Hayward er en slik trommeslager, og han har en meget avslappet og komfortabel stil. Om du lytter til ham skal du legge merke til at han ikke sakker. Det ville bety at han ble hengende etter, men det gjør han ikke.

Folk tror ofte at takt eller beat er noe som avhenger av trommisen, - at trommisen pr. definisjon skal spille på slaget, og at hvis de spiller foran ham, automatisk spiller frampå.

I de fleste tilfeller er dette sant, - trommene kan sette det rytmiske fundamentet, og musikerne rundt kan innrette seg etter det, men det er ikke tilfelle i alle situasjoner.

Noen trommiser liker å spille frampå. Dette betyr at de tenker slaget et millisekund eller to før det egentlig kommer. Dette gir en mer drivende følelse i trommespillet og det kan fungere meget bra. Omar Hakim demonstrerer dette på Stinglåta "Shadow In The Rain", og du kan legge merke til at de andre medlemmene i bandet (som keyboardisten Kenny Kirkland) henger seg på og kommer frampå sammen med ham.

Det er virkelig en mental øvelse å prøve å spille sammen med Omars trommespill på denne låta fordi du hele tiden må drive/skyve deg selv fram med musikken.

Når musikere snakker om å ligge frampå, er det nøyaktig dette det er snakk om. Jazztrommiser ligger som regel frampå når de spiller.

Til sist har vi trommeslagere som spiller rett på slaget. Om ikke de gjør noe ekstremt musikalsk, kan det ende opp med at de hører mekanisk ut, som en metronom eller trommemaskin.

Neil Peart er kjent for nesten alltid å være presis på slaget, men han får det til å fungere fordi han og bandet har utviklet dette som en viktig del av sitt sound.

Som ved alle ting er moderasjon et nøkkelord når man tar i bruk slike elementer.

Noen trommiser kan ønske å eksperimentere i en bandsammenheng og prøve å tvinge igjennom sin holdning i forhold til takt/beat, men det vil fort føre til et ukomfortabelt groove (og de andre i bandet vil lett kunne legge skylda på den "dårlige trommisen").Når det gjelder å lære å groove, så har Steve Smith engang uttalt i et intervju i "Modern Drummer" at da han med bakgrunn som jazzmusiker begynte å spille i "Journey", måtte han finne ut hva det var som fikk gode rockband til å fungere enda bedre.

Han oppdaget at puls nesten alltid står i forhold til firedelsnoten, slik at hvis trommisen understøtter og kommuniserer bevisst med de andre musikerne ettersom firedelene passerer, så vil bandet være i stand til å groove.

Kenny Aronoff fokuserte enda mer på dette ved sin holdning til backbeat ("2" og "4").

Du må være sikker på at du kan få fram og uttrykke hver firedel eller backbeat om du vil at resten av bandet skal kunne slappe av og skape en god feel.

Det siste punktet vi skal se litt på har noe å gjøre med rollen å være en god musiker.

Det hender noen ganger at det kan være viktig og moro å gjøre noe ekstra, " - to show off and be flashy". Generelt sett vil en god musiker se det som primært å få musikken eller låta til å låte best mulig, og dette gjør han ved å raust gi plass til-, og akkompagnere de andre musikerne i bandet.

Kjente trommiser som kjennetegnes av nettopp dette er Ringo Starr, Stan Lynch, Max Weinberg, Dave Grohl, Jim Sonefeld. (Jeg vil personlig også ta med Doug Clifford fra CCR, og Charlie Watts fra Stones.(J.J. anm.)).

Om du setter groove som det primære i ditt trommespill, vil dine medmusikere få et godt fundament å bygge på og bandet vil låte imponerende bra.

Men, - det er ikke bare trommisen som får et groove til å fungere. Samspillet mellom trommer og bass, (og selvfølgelig resten av bandet), og måten de får det til å henge sammen på er helt avgjørende.

Det betyr at de må lytte til hverandre og være hensynsfulle overfor de andre musikerne, slik at de kan få gjøre sine ting.

Alle disse elementene representerer unike utfordringer til trommiser som prøver å lære mer om sin lidenskap, eller til lærere/instruktører som vil at flere skal få mer musikalitet i sitt trommespill.

For å gjøre tingene litt klarere kan det være lurt å spille inn en cd med låter som beskriver de forskjellige elementene vi har berørt i denne artikkelen. Cden kan være god å lytte til i bilen, før du starter øving og lignende. Om en er bevisst på dette kan det forbedre trommespillet betraktelig.

Om du holder ørene åpne for gode eksempler på ting du synes er bra, vil du sannsynligvis plukke opp flere ting enn om du bare hørte musikken på vanlig måte.

Til slutt må det nevnes at om du fordyper deg for mye i disse analysene mens du spiller med et band kan det ende med katastrofe. Dette er kun ting en skal ta notis av, og forstå mens man lytter eller øver. Når du spiller sammen med andre musikere må du ha tiltro til deg selv og føle deg trygg på at du er blitt en bedre trommis.

"En må lære alt, øve hardt, og tenke mens man øver, men når en spiller skal en glemme alt det og bare konsentrere seg om å gjøre bassisten glad".

Lykke til!

Artikkelen er publisert i Modern Drummer Magazine December 1997.


[til toppen av siden]




 

Trommejohnny musikertjenester

Johnny Johansen, Nissedalsvegen 1044, 3854 Nissedal. Mobil: +47 413 39 004
E-mail: post [at] trommejohnny.no   Org.nr. 987 517 425

Sidene er laget av John Vedde. Tekniske feil på nettsidene meldes til webmaster.