Samspill

Å få til et godt samspill krever stor oppmerksomhet fra hver enkelt musiker. Å lytte er faktisk mye viktigere enn å spille og hver enkelt musiker har ansvar for tempo og time.

Et godt samspill kommer som en følge av at man har den samme tempofølelsen og har god kontroll over lydbildet. Det er viktig å høre hverandre og man bør være lydmessig i god balanse med resten av bandet.

Det ligger i ordet samspill at man skal spille sammen, og da er det viktigste momentet at man har kontroll på hva alle gjør og at man gir hverandre respons på det en gjør. Jeg fascineres av musikere som bruker enkle virkemidler til å uttrykke sin musikk. Mitt motto ”less is more” er et godt utgangspunkt for å oppnå et luftig og oversiktlig lydbilde som fenger både lytteren og musikeren.

For noen år siden var jeg på et seminar med ”Brass Brothers” der temaet var samspill. Der lærte jeg formelen for samspill; 99% lytting og 1% musisering.

Dette har jeg etterpå forsøkt å bruke som kjøreregel nr.1 i mitt samspill med andre, men det kan være vanskelig å etterleve dette hundre prosent. Allikevel er det en god tanke å ha i hodet når man musiserer sammen med andre.

Å være så disiplinert at man kan ta små pauser og lage luft i musikken er veldig viktig, og noe av det vanskeligste jeg opplever som musiker er å holde igjen og ikke overspille, men finne min plass og holde tempo og groove. Det enkleste er ofte svært vanskelig å spille fordi det krever en slik presisjon.

Jeg opplever stadig vekk at energien i musikken kommer bedre fram hvis jeg ikke spiller for mange overganger, men holder meg strengt til groovet og hjelper de andre musikerne til å beholde energien i uttrykket.

Det er da du overfører energien videre til publikum og det hele blir en flott opplevelse for alle.

Visdomsord;

"...Man måler ikke prestasjoner, det er ikke noe kappløp. Det dreier seg om kvaliteten i uttrykket.

Hvis folk kunne forstå det, kunne det hende at de fikk utbytte av det de holder på med..."

Forståelsen av begrepet ”Time”.

Time, eller presisjon er en av de viktigste faktorene i et samspill. Mye kan vel sies om emnet, men her er min enkle definisjon av begrepet.

Evne til å ta ansvar for, og å holde et tett og presist uttrykk i samspillet.

Det er alles ansvar i et samspill å ha et bevisst forhold til timing. Hvor lenge varer en tone, og når begynner den neste, i forhold til tempo og taktart? Altså, noteverdier, men også hva som passer inn i den situasjonen man i øyeblikket er i.

Jeg fant et intervju med trommeslageren Russ Miller i Modern Drummer Mai 2007 der han beskriver dette på en utmerket måte.

Sitat fra siste spørsmål i intervjuet;

MD: ”...Hvis du skulle gi gode råd til unge trommeslagere, hva ville det være”?

Russ: ”For noen år siden fant jeg ut at jeg aldri kom til å forstå hvordan jeg skulle spille et groove eller puls hvis jeg ikke forsto, og fikk bedre kontroll over avstanden mellom notene.

Mange musikere venter på å skulle spille notene, og for meg virker det som om de hele tiden spør; ”Når kan jeg spille neste note?”

Dette er det som fører til den massive overspillingen som foregår i dag.

Min bestemor kan spille slag på trommene, men hun kan ikke kontrollere avstanden mellom dem. Derfor kan hun ikke spille i puls. Dette fikk meg til å tenke på hva som er virkelig viktig i denne sammenhengen.

Når du kan kontrollere avstanden mellom notene kan du tilføre energi, kontroll og slippe deg løs i musikken. Jeg tror det er derfor unge trommeslagere har problemer med å spille med visper. Med visper, og også pauker, skal du spille med sustain (lange noter (toner)).

Mange trommeslagere venter hele tiden på å spille neste note og glemmer tiden som skulle være sustain, eller forlengelse av sist spilte note.

For meg er dette av avgjørende betydning for å bli en god trommeslager...”

Mange snakker også om det å ligge foran, på eller bak slaget for å skape en viss effekt i groovet, men da må man hele tiden vite at man gjør dette i forhold til selve det eksakte pulsslaget. Det er her det er viktig å nevne at øving med metronom er smart. Ikke bare for å lære å spille presist med en metronom eller trommemaskin, men også for å få en bedre rytmefølelse og for å bli bevisst på både lytting, tempo og samspill.

Jeg prøvde en gang å foreslå at samtlige i et av mine band kjøpte seg en metronom og begynte å øve sammen med den uten å få noen respons på det. Det endte opp med at bandet "havnet i grøfta" da noen jobbet bevisst med timing mens andre ikke syntes det var noe viktig. Hele samspillet led under dette. Det var nettopp eksemplet ovenfor som kom til syne i et samspill der noen mente at det skulle låte litt løst, mens de ikke hadde noe bevisst forhold til selve pulsslaget.

Når det er nevnt så mener jeg ikke at vi skulle spille statisk presist etter klikk eller metronom, men bli mer samspilte og observante for å gi musikken et mer dynamisk preg både tempomessig og i volum etter hva som passet inn.

Jeg er ingen tilhenger av statisk tempo med klikk på øret, men heller av den gamle skolen som mener musikken får mer liv om den får puste og bevege seg tempomessig etter de ulike partiene i låten.

Å spille sammen med andre og kun spille for sin egen del er en fase vi alle har vært igjennom, men det å spille, eller ikke spille, det som kreves for å gjøre låten best mulig er den store utfordringen!

"...Man kan spille de mest hårreisende soloer og halsbrekkende licks, men om det ikke spilles i time og at samtlige i bandet er i samme timefeel faller energien ut av bandet..."

Se artikkelen om "Lytteøvelser" av Steve Anisman som jeg har oversatt.

Mange tror at det er volum som skaper trøkk og energi i et samspill, men i realiteten er det time, eller for å bruke begrepet presisjon, som er den viktigste energiformidleren i et band.

Da jeg var ung hørte jeg ofte at begrepet presisjon ble brukt om band som spilte godt sammen. En ganske beskrivende definisjon av hva det dreier seg om.

Om man sammenligner energi i musikk med ei elv som renner over sine bredder får man følgende lignelse;

Om våren, når elva går over sine bredder og flommer utover, mister den mye av sin energi og alt det energirike vannet blir bare et vått teppe som legger seg over landskapet og gjør skade. Men samler man vannet i et nytt leie, eller en kanal vil man få tilbake energien.

[til toppen av siden]