Toppmeny




Trommeskinn og stemming – en personlig preferanse

Av Johnny Johansen

Dette med bytting av trommeskinn og stemming ser ut til å være noe mange vegrer seg for å ta fatt på. Et trommeskinn lever også sitt liv, og avstanden mellom liv og død avhenger av bruken. Når et trommeskinn er kommet i pensjonsalderen vil man merke at klangen blir tørrere, overtonene forsvinner mer og mer og det blir vanskelig, eller umulig å stemme. Lenge før dette skjer bruker jeg å bytte skinn. Jeg merker ganske fort om et trommeskinn er i ferd med å ta kvelden og da er det ikke lenge før det dør helt ut.

Jeg har alltid med meg reserve skinn og kan på kort tid bytte og stemme opp ei tromme på nytt. Dette bør alle lære seg da det kan oppstå situasjoner der en i en øvings- eller konsertsammenheng må foreta et skinnbytte mens andre musikere eller publikum venter. Da er det flaut å ikke vite hvordan man løser dette. I verste fall kan hele konserten bli en dårlig opplevelse for både deg, bandet og publikum og det er ingen tjent med.

Også det å vite hva/hvordan man skal forholde seg til akustikk, mikrofoner og lydfolk i en PA-sammenheng er lurt å sette seg inn i.

På en lydprøve, i studiosammenheng eller på konsert er det ikke lydteknikeren og lydanlegget som skaper god lyd, men selve lydkilden. Lydanlegget kan bare formidle den opprinnelige lydkilden. Hvis ikke utgangspunktet er godt kan man ikke få formidlet verdens mest fantastiske trommelyd.

Man kan ikke lage silkepunger av griseører!

Mange ganger kan jeg på lydprøve i en PA-sammenheng få tilbakemeldinger fra lydmannen om at trommene synger.

Jeg svarer da at "...Selvfølgelig! Det er jo et akustisk musikkinstrument som skal synge"..! Ei tromme har en naturlig tone og en klang i seg som i et samspill med et stemt trommeskinn utgjør trommelyden.

Et trommesett som er dempet ned og uten overtoner vil låte dødt.

Et trommesett som er stemt og åpent i klangen gir muligheter til større variasjon i klangbildet og dermed større dynamikk i uttrykket.

Lydmannens oppgave er som nevnt å formidle lyden av trommesettet, men det er trommeslagerens eget ansvar å sørge for at trommene klinger sammen og er "i samme familie".

Om en har et sett, eller ei tromme som låter godt, men synger litt for lenge kan en eventuelt stemme den til å ha eksakt den lengden på tonen som harmonerer med resten av settet.

En annen mulighet er at lydmannen begrenser alle trommenes etterklang med sine tekniske muligheter, for eksempel med litt gating/limiter.

Så ta skrittet og begynn å forske og gjør deg kjent med hvordan ditt instrument fungerer på din kommando. Gjør deg til herre over instrumentet og ikke la instrumentet være herre over deg.

Mange går også rundt og tror at det er instrumentet i seg selv som produserer lyden og er stadig på leting etter den optimale lyden. Denne jakten kommer sannsynligvis aldri til å ta slutt om en ikke blir fortrolig med at det til sjuende og sist er utøveren, personen bak instrumentet, som er avgjørende for hvordan det låter.

Jeg har vært borti mange musikere, gitarister for eksempel som stadig bytter både merke på gitar, strenger og forsterker, men aldri blir fornøyd.

Mange trommeslagere bytter både trommer og skinn, men vet ikke hvordan man stemmer ei tromme. Akustikken i rommet spiller og en viktig rolle. Også anslag og spillesett er viktige elementer.

Hadde man brukt mer tid på å utvikle sitt eget anslag og spillesett kunne man fått adekvat gromlyd uansett hva man brukte. Om ikke optimal for deg, så i alle fall en lyd som fungerte. Dette gjelder i høyeste grad også trommer.

Trommeskinn

Når det gjelder trommeskinnprodusent velger jeg Remo. Antagelig fordi Remo er en av de eldste trommeskinnprodusentene på markedet i dag og at jeg alltid har brukt Remo.

Jeg har ved flere anledninger prøvd andre merker, men jeg liker lyden i Remo skinn og jeg kjenner produktet. De har en stor bredde i sitt sortiment og jeg har ingen problemer med å anbefale dette merket til andre.

Når det gjelder valg av trommeskinn er det mange elementer som spiller inn.

Størrelser på trommene kan være avgjørende, dybde/diameter, hvilke(n) tresort(er) er brukt i trommesargen, er det vintage-trommer, er det nye trommer, tykkelse på skinn, enkle skinn, doble skinn, coated, clear, hvordan stemmer du, liker du stramme skinn eller løse skinn?

Dette er en prosess man må igjennom for å finne ut hvordan de forskjellige skinnene fungerer til ditt trommesett og dine trommelydpreferanser.

Å være nysgjerrig på hvordan dette funker er bra og lærerikt og det finnes ikke bare èn god trommelyd, men mange.

For å si det enkelt, en dårlig trommelyd er en lyd du ikke liker, eller ikke vil ha.

Alle har en eller flere gode trommelydpreferanser som de prøver å etterstrebe. I dagens studiosituasjoner bruker mange trommeslagere en ny skarptromme for hver låt de spiller inn for å variere uttrykket og tilpasse det til låten. Dette kan i noen tilfeller gjelde for hele trommesettet. Ute i den virkelige verden er selvsagt dette umulig, men mange har med seg flere skarptrommer på scenen og bytter underveis.

Min personlige preferanse

Mitt Slingerland sett består av store trommer, 13” – 14” – 18” tammer og 24” basstromme. Jeg liker at trommene synger, men ikke for mye. Jeg passer også på at alle trommene er i samme klangfamilie. Det vil si at de synger like lenge og har den samme karakteristikken i tonen for å skape harmoni.

Jeg bruker denne syngende trommeklangen bevisst i mitt uttrykk og jeg kan like gjerne bruke gulvtammen til å markere slutten på en trommeovergang istedenfor en cymbal. Bare prøv med et snertent anslag på en stor velstemt og syngende gulvtam, det er deilig!

Til rock- country- og bluesrelatert musikk bruker jeg Remo Emperor Coated eller Remo Seude Emperor på tammene.

Som underskinn bruker jeg Ambassador Clear.

Jeg har også prøvd Suede på begge sider av basstromma og det funker bra.

I frontskinnet har jeg brukt en Holz forstekningsring i hullet. Dette er en god patent fordi den limes på skinnet før man skjærer hull, og skinnet blir stramt og stembart selv ved hullet. På baksiden låser man av denne anordningen med en låsering.

Jeg har nå en Kick-Port som jeg fester i hullet og den fungerer slik at den fremhever mer av dybden i tromma. Akkurat som en bassport i en basshøytaler.

Jeg har også prøvd PowerStroke 3 (PS3) som slagskinn på basstromma og det ble en større klang i tromma. Suedeskinnene låter litt nasale, mens PS3 skinnene gir en litt større og mer moderne klang.

Siden basstromma bare er 14” dyp og er litt nasal i klangen bruker jeg da PS3 når jeg vil ha litt mer trøkk.

Som demping i basstromma kan jeg i en akustisk sammenheng bruke lett sammenkrøllet avispapir i bunnen slik at det dekker 10-15 cm i høyden opp mot begge skinn. Det er lett å justere dempingen med mengde papir i tromma.

I en oppmikket PA-sammenheng bruker jeg ingenting annet enn den dempingen som er i skinnet, men en sammenrullet liten håndduk som jeg taper fast i nedre kant av trommeskinnet på både frontskinn og slagskinn kan også fungere.

En kan også bruke en filtstripe som festes mellom skinn og trommekant og justere lengden på etterklangen med hvor langt inn mot senter av tromma en fester stripen.

I mange tilfeller når jeg bruker PS3-skinn bruker jeg basstromma helt åpen og ingen demping. Disse skinnene har som nevnt en egen dempring som demper de mest uheldige overtonene og etterklangen.

Jeg liker ikke å stappe puter inn i basstromma da dette begrenser muligheten til klangvariasjoner mens man spiller. Ei basstromme med puter gir kun mulighet til èn lyd og den passer ikke til mitt bruk eller min smak.

Jeg foretrekker at trommene dempes med ingen eller minst mulig tape.

På skarptromma som er 14"x6,5, bruker jeg vanlig Ambassador Coated eller Emperor Coated. Slagskinnet bruker jeg å dempe litt med "Moongel" helt inn til stemmeringen.

Dette er en geleaktig pute som kleber seg til skinnet, men kan flyttes rundt for å finne det optimale punktet for demping.

Kan også brukes på cymbaler.

Jeg bruker den inn mot meg selv for ikke å komme i konflikt med vispene når jeg bruker disse. Under bruker jeg det vanlige Ambassador Snare.

Suedeskinnene gir meg den vintage-lyden jeg er ute etter på mine Slingerlandtrommer fra 70-tallet. Det tar litt tid før skinnene får satt seg skikkelig, men de varer til gjengjeld lengre enn andre skinn jeg har prøvd og de er faktisk en god del billigere enn andre skinn fra både Remo og andre produsenter.

Disse skinnene har jeg prøvd på flere kulturskolers trommesett og de fungerer godt også på nyere trommesett.

Også på små trommer låter de bra og siden de er så slitesterke egner de seg spesielt til bandverksted og skolebruk.

Emperorskinnene er litt mer moderne i klangen og har en tydeligere tone i anslaget, noe jeg også kan foretrekke i mange sammenhenger både i studio og konsert.

Om man vil sette, eller strekke skinnene raskere kan man stemme skinnene opp så de blir ganske stramme og bruke en hårføner for å varme skinnene rundt kanten. Men pass på å ikke varme for mye da dette kan ødelegge skinnet. Kjenn etter med fingrene og beveg føneren jevnt over hele trommekanten.

Når skinnet er passe varmt kan man presse med hånden midt på skinnet for å strekke det. Deretter er det bare å slakke skinnet ned til ønsket nivå, finstemme og spille i vei.

Stemming av trommer

Mens jeg er inne på trommeskinn er det vel naturlig å gå inn på stemming av trommer. Dette har jeg opplevd er litt vanskelig for mange og jeg har en mistanke om at interessen for å skru er der, men man tør ikke fordi man tror man ikke får igjen den lyden man hadde i trommene. Er det så viktig da?

Ved å bruke tid på å forske på trommestemming vil man få igjen for dette mangfoldige ganger. Og skal man bli tatt seriøst som musiker må man jo kunne stemme sitt eget instrument. Hva om de andre i bandet vegret seg for å stemme instrumentene sine?

Ta det med ro, det er ikke så vanskelig. La oss brette opp ermene og gå i gang.

1. Første bud for å få en tromme stemt er at både trommesargen og stemmeringen er rund og intakt. Deretter trenger vi et nytt trommeskinn. Det enkleste er å bruke et enkeltlags skinn.

Jeg mener ikke at du skal spille på enkeltlags skinn hvis du foretrekker dobbeltlags skinn, men det er enklere å lære å stemme ei tromme med enkeltlags skinn. Man hører tonene i tromma bedre og kanskje vil du oppdage nye dimensjoner ved tromma og kanskje til slutt finne ut at du vil foretrekke enkeltlagsskinn. Mange nye oppdagelser er i vente!

2. Rens kanten av tromma og stemmeringen slik at det ikke ligger støvdotter og trerester der trommekanten, skinnet og stemmeringen møtes. Jeg bruker en gammel barberkost til å børste med og passer på å få ut alt støv fra tromma før jeg setter på det nye skinnet.

Legg på skinnet og stemmeringen. Sett inn alle stemmeskruene og dra dem til med fingrene til de stopper. Se til at skinnet ligger rett på tromma og i senter. Press det ned slik at det ligger jevnt med trommekanten.

3. Bruk stemmenøkkelen og dra hver av skruene en kvart omdreining mens du går over tromma diagonalt. Samme prinsipp som når du skifter hjul på bilen.

Press forsiktig med den ene handa midt på skinnet mens du skrur.

Ha tålmodighet og dra skinnet jevnt og forsiktig opp til det ikke er noen bulker igjen rundt kanten. Slipp opp presset på skinnet og stem tromma ved hver av skruene.

Om du har strammet skruene jevnt vil du sikkert finne at tromma ved en eller flere av skruene låter bedre enn ved andre. Ta utgangspunkt i den beste tonen du hører og stem tonen ved hver stemmeskrue til den samme. Lytt nøye på tonen og vibrasjonene.

For å høre tonen tydeligere kan man legge en finger lett i senter av skinnet og slå forsiktig ved hver av skruene.

Finstem og gå videre. Å finstemme er å passe på å rette opp eventuelle skeive toner før de får utvikle seg til å bli et problem.

4. Nå begynner du å stramme hver skrue rundt tromma (ikke diagonalt), fortsatt en kvart omdreining.

Dra skinnet jevnt og forsiktig opp, samtidig som du tapper med fingeren for å påse at tonen er jevn rundt hele tromma, til det er en god del strammere enn du bruker når du spiller. Press med jevne mellomrom i senter av skinnet for å strekke det og finstem underveis.

Du vil høre at det knaker, men det er bare skinnet som strekker seg i limet rundt ringen av skinnet. Dette er ikke farlig.

Når du har strammet skinnet nok tar du en hårføner og varmer jevnt langs kanten til skinnet kjennes passelig varmt. Press i senter av skinnet noen ganger.

Som nevnt tidligere, pass på å ikke varme for mye da dette kan ødelegge skinnet.

5. Når dette er gjort slakker du ned skinnet forsiktig på samme måte som du strammet det, i små intervaller. Du kan gjerne slakke skinnet helt ned og dra det forsiktig opp igjen til ønsket tone, men hvis du vil ha tromma stemt med seg selv gjentar du som beskrevet i pkt.4 til tromma åpner seg opp klangmessig. Dette kreves det litt trening for å få til, men om du øver på dette vil det komme.

6. Å få tromma stemt med seg selv vil si at både trommeskinn og treverk svinger og vibrerer i samme frekvens. På et visst punkt i stemmeprosessen vil dette inntre og trommeklangen vil åpne seg opp. Følg pkt.4 samtidig som du tapper forsiktig midt på tromma med ei trommestikke.

Du vil gå igjennom mange faser underveis, men la deg ikke stoppe av det. Før eller siden vil du komme til det rette punktet.

Det er her du lærer hvordan tromma reagerer på dine grep.

En fase før akkurat dette magiske inntreffer kan det låte så fælt at man tror man er havnet helt feil, men så plutselig åpenbarer det seg.

Dette har jeg hørt blitt forklart med for eksempel når man tar av med et fly.

Når flyet takser bortover rullebanen og farten øker og det rister og skrangler mer og mer, til det til slutt forlater bakken og alle de ubehagelige vibrasjonene blir borte og man flyter ut i luften.

Denne prosedyren brukes på begge skinn og når begge skinn er stemt i det magiske punktet, eller trommas naturlige klangområde, er tromma stemt med seg selv.

7. Som regel stemmer jeg underskinnet først og det er best å legge tromma på et plant og mykt underlag. Et plant bord med en håndduk går bra.

Når du tar av skinnene på ei tromme må en alltid være forsiktig og passe på å ikke lage merker i kanten av tromma.

Om denne kanten blir skadet er det bare en fagspesialist på trommer som kan redde den tromma, og dem finnes det ikke mange av i Norge. Det er kanskje noen som driver med dette uten at jeg vet om det, men jeg kunne tenkt meg å lære dette og med tiden åpne et trommeverksted, men det er en annen historie. Det kan ligge litt frem i tid, så ta vare på trommene til da.

Når du har stemt den ene siden av tromma er det bare å snu den og gjenta prosessen på den andre siden.

Når det gjelder stemmingen på slagskinn kontra underskinn (resonansskinn) er det en smakssak og jeg skal ikke gå for mye inn på det, men selv har jeg ikke noen fast prosedyre på dette.

Jeg stemmer ofte underskinnet med tromma liggende på bordet og setter den på stativet og drar opp slagskinnet til det høres og kjennes greit. Får jeg problemer legger jeg tromma på kant i fanget og sjekker at underskinnet er stemt mens jeg demper det andre med hånden.

Så finstemmer jeg slagskinnet med utgangspunkt i tonen ved stemmeskruene på underskinnet. Husk å dempe det ene skinnet med hånden slik at bare ett av skinnene klinger mens du gjør dette. Lytt til vibrasjonene. Når vibrasjonene øker drar du i feil retning, når de blir mindre er det bare å fortsette til de stopper helt.

Når tonen er lik på alle skruene på begge sider er tromma stemt og jeg kan finjustere med tromma på stativet.

Dette prinsippet gjelder for alle trommene, unntatt skarptromma.

Vil du ha en stor basstrommelyd stemmer du begge skinnene like.

Selv et basstrommeskinn med hull i skal stemmes.

8. Skarptromma har et mye tynnere underskinn enn de andre trommene i settet. Dette for at seideren skal kunne vibrere fritt og gi den karakteristiske skarptrommeklangen. Underskinnet skal være stramt, men pass på å ikke stramme det for mye, da dreper du klangen og skinnet kan sprekke.

Som den eneste tromma i trommesettet stemmer jeg skarptromma etter toner. La oss begynne med underskinnet.

Jeg går ut i fra tonen G og stemmer tromma opp slik at skinnet er over medium stramt helt til jeg når tonen.

En plass underveis vil du kanskje bli i tvil om du skal stemme etter den lavere G’en eller den høyere. Gå for den høyeste.

Ta utgangspunkt i piano eller gitar, eller hva du måtte ha for hånden.

Når jeg når tonen og har fått skinnet finstemt slakker jeg skruene rundt seideren noe. Dette hjelper på å dempe raslingen av seideren i resonans med andre trommer i settet (og andre instrumenter) og her må man selv forske seg frem til det beste resultatet i forhold til de andre trommene (og instrumentene).

Slagskinnet stemmer jeg til A–H. Dette er et godt utgangspunkt, men etter hvert som jeg har blitt mer nostalgisk har jeg foretrukket å slakke ned skinnet til jeg oppnår ønsket tone i tromma. Når jeg slakker ned til D får jeg en mer vintage lyd i skarpen og den låter mer 50-tall jo løsere den blir.

Jeg liker også en mer løs seiderlyd og har derfor seideren slik at den ikke demper noe av tonen i tromma, men heller fremhever den.

Når du slakker ned skinnet går du under tonen du vil ha og drar skinnet opp til ønsket tone. Akkurat som når du stemmer en gitarstreng.

Å stemme trommer er ikke noe man lærer på kort tid. Vær tålmodig og øv på dette. Etter hvert som du lærer vil du synes det blir mer og mer interessant og da går det av seg selv.

Vel, dette var mye informasjon og jeg har brukt mye tid på å utvikle denne egenskapen. Det har vært en interessant prosess og det har gitt meg mye musikkglede. Det har også gitt meg et godt rykte fordi jeg alltid har et godt preparert instrument som alltid er rigget i god tid før lydprøver og andre orkesterprøver.

Jeg stemmer ofte trommene før jeg pakker for konsert. Da vet jeg at utgangspunktet er det beste om det skulle oppstå akustiske eller andre lydmessige utfordringer.

Jeg har lest mye om emnet og jeg har studert Bob Gatzens DVD, Drum tuning – Sound and Design. Det finnes mange andre slike videoer/DVD’er, men jeg har til dags dato til gode å finne noe mer omfattende og lærerikt enn Bob Gatzens. Han er kjent som en guru innenfor trommedesign og stemming. Det han ikke vet om trommer er ikke verdt å vite.

Jeg kan også anbefale deg å gå inn på YouTube og søke på Bob Gatzen. Der vil du finne et hav av informasjon om emnet.

Det har vært greit å se og lære hvordan andre gjør det, men jeg har allikevel funnet min måte å gjøre dette på. Og det er vel dette det handler om, å finne og skape sin egen greie.

Derfor er den informasjonen du finner her bare en beskrivelse av hvordan jeg gjør det.

Så snur vi alt på hodet og sier; Ta det til deg og skap din egen identitet som musiker og bry deg ikke så mye om hvordan andre gjør det. Lykke til!


[til toppen av siden]




 

Trommejohnny musikertjenester

Johnny Johansen, Nissedalsvegen 1044, 3854 Nissedal. Mobil: +47 413 39 004
E-mail: post [at] trommejohnny.no   Org.nr. 987 517 425

Sidene er laget av John Vedde. Tekniske feil på nettsidene meldes til webmaster.